Hva feirer vi egentlig på 17. mai? En samtale om Grunnlovens betydning

I vår nyeste podcastepisode tar vi et dypdykk i Grunnloven og betydningen av 17. mai. Hvorfor feirer vi egentlig denne dagen? Og hvilke verdier ligger til grunn for den norske nasjonaldagen? Med oss har vi Mads Andenæs, professor ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste eksperter på internasjonal rett og menneskerettigheter.
Mia Eline Broch Lorentzen
Mia Lorentzen
|
Publisert: 20.05.25

En levende Grunnlov

Grunnloven av 1814 er ikke bare et historisk dokument – det er en levende rettskilde som har utviklet seg i takt med samfunnet. Gjennom mer enn 200 år har Grunnloven blitt endret og tilpasset nye utfordringer og samfunnsforhold. Den store grunnlovsrevisjonen i 2014 markerte et viktig vendepunkt, der menneskerettigheter ble sterkere forankret, og flere bestemmelser ble modernisert for å speile dagens demokratiske prinsipper.

Andenæs trekker frem at Grunnloven aldri har vært statisk, men alltid i utvikling. Han argumenterer for at det må skje en stadig modernisering dersom vi ser at rettighetene ikke er godt nok beskyttet.

Demokrati under press – hva betyr det for oss?

Selv om Grunnloven står sterkt, betyr det ikke at rettighetene våre er garantert. I episoden trekkes det linjer til utviklingen i USA, der grunnleggende demokratiske rettigheter har vært satt under press de siste årene. I samtalen går Andenæs også inn på innholdet i Grunnlovens § 100 og hvordan denne har utviklet seg. Ytringsfriheten har alltid vært en bærebjelke i demokratiet, men den er også under press. I episoden diskuterer de hvordan tilstanden i USA viser tydelige tegn på svekkelser i pressefrihet, særlig gjennom politiske inngrep og sensur samt omfanget av ytringsfriheten i Norge.

– Makt kan ikke styre ytringer, uttaler Andenæs, og understreker at terskelen for å gripe inn i ytringsfriheten er høy. Så høy at det i visse tilfeller kan anses å være innenfor ytringsfrihetens grenser å brenne eller tråkke på det norske flagget – selv på 17. mai.

Andenæs påpeker at det er helt sentralt at vi har et internasjonalt perspektiv når vi vurderer våre egne forhold i Norge. Her nevner han barnevernssakene som har vært behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som eksempler på at Norge ikke alltid lever opp til menneskerettighetene. Dette er en påminnelse om at internasjonale menneskerettighetsforpliktelser også er viktige korrektiver for nasjonal rett og for forståelsen av vår grunnlovfestede rettigheter.

🎧 Hør episoden nå og få med deg de viktige perspektiver på Grunnloven og demokratiets fremtid!

Opplev hvordan Lawai kan gjøre virksomheten din mer effektiv – helt uforpliktende.

Prøv Lawai gratis i 7 dager!

Prøv gratis

Ønsker du å motta nyhetsbrevet vårt?

Logo

© 2025 Juridisk ABC